Parlamentsvalget i mai 2023 markerte et skifte i tyrkisk økonomisk politikk med innføringen av mer tradisjonelle tiltak for å avslutte en periode preget av negative reelle renter og en kraftig svekkelse av liraen. Lokalvalgene i mars 2024 markerte et ytterligere skritt i denne retningen, med innstramming av de finansielle forholdene for å stabilisere økonomien, redusere ukontrollert inflasjon og styrke landets makroøkonomiske fundamenter.
Kan tyrkisk eksport dra nytte av den kraftige svekkelsen av liraen?
I midten av 2021 lanserte Tyrkia det tyrkiske økonomiske programmet (TEP) med mål om å stimulere produksjon, investeringer, sysselsetting og eksport. For å nå disse målene reduserte sentralbanken styringsrenten fra 19 % til 8,5 % mellom september 2021 og mai 2023. Resultatet var at den tyrkiske liren svekket seg med nesten 60 % mot dollaren i løpet av denne perioden, og inflasjonen steg fra 19,3 % i august 2021 til 85,5 % i oktober 2022.
Til tross for de opprinnelige målene med TEP, har ikke svekkelsen av liraen hatt den ønskede effekten på betalingsbalansen. Mellom 2021 og 2023 økte den tyrkiske eksporten med 13,4 % i nominelle verdier, sammenlignet med 33 % for importen. Dette økte handelsunderskuddet til 106 milliarder dollar (9,5 % av BNP) i 2023, noe som er 60 milliarder dollar mer enn i 2021 (46 milliarder dollar, 6 % av BNP).
Effekten av negative realrenter på selskaper
Perioden med negative realrenter gjorde det mulig for tyrkiske selskaper å dra nytte av billig kreditt, noe som stimulerte aktiviteten til bedriftene til tross for høy inflasjon. Selskaper med høy kapitalisering i produksjonen og stor prissettingsevne har særlig dratt nytte av denne situasjonen, takket være økte marginer og viderefakturering av kostnader til forbrukerne.
Til tross for en eksplosjon i produksjons- og lønnskostnader (+270 % i lønnskostnader mellom 2021 og 2023) har det svært lave rentenivået gjort det mulig for selskapene å opprettholde lønnsomheten.
Konsekvensene av en mer tradisjonell økonomisk politikk
Innføringen av en mer tradisjonell økonomisk politikk fra juni 2023 har blitt ledsaget av en økning i den tyrkiske sentralbankens styringsrente fra 8,5 % til 50 % og en økning i renten på kommersielle lån til 70 %. Målet er å redusere økningen i innenlandsk etterspørsel, regulere inflasjonen og stabilisere liraen.
Denne snuoperasjonen skal bidra til å rebalansere økonomien på mellomlang sikt. Prognosene for 2024 spår en reell BNP-vekst på 3 %, ledsaget av et gradvis fall i inflasjonen til 43 % ved utgangen av året. Underskuddet på driftsbalansen, som falt med 14 milliarder dollar mellom de første kvartalene i 2023 og 2024, forventes å fortsette å synke, noe som vil gi ytterligere stabilitet i økonomien.
Hvis tyrkiske selskaper klarer å tilpasse seg disse endringene (nye finansielle vilkår, en bedring i den eksterne etterspørselen, regionale samarbeidsinitiativer som "The Middle Corridor"-prosjektet, som har som mål å knytte Europa og Asia sammen via Kaukasus og Det kaspiske hav), kan de se frem til lovende utsikter for bærekraftig og stabil økonomisk vekst på lang sikt.
