Geopolitiske spenninger, fra Midtøsten til rivaliseringen mellom USA og Kina, er i ferd med å endre de globale handelsmønstrene. Selv om en økonomisk frakobling kan virke uunngåelig, handler det i realiteten mer om en strategisk omstrukturering enn en fullstendig oppløsning av globaliseringen.
Med gjenvalget av Donald Trump står det internasjonale handelssystemet, som ble bygget opp i etterkrigstiden, overfor betydelige utfordringer. Selv om omfanget, rekkevidden og tidspunktet for nye tollsatser ennå ikke er fullt ut definert, ventet ikke presidenten med å true med 25 % generelle tollsatser på import fra Mexico og Canada dersom de ikke gjør nok for å begrense migrasjon og narkotikaflyt til USA. Historisk sett har USA vært en pådriver for handelsliberalisering og er verdens største sluttmarked, som står for omtrent en tredjedel av det globale forbruket. Landets holdning til handel har derfor stor betydning for verdenshandelens fremtid. Er globaliseringen i ferd med å gå inn i en nedgangsperiode?
En langvarig motreaksjon mot globaliseringen
Motstanden mot globalisering begynte ikke i november 2024. Faktisk har den vært synlig siden begynnelsen av det 21. århundret, da WTOs Doha-runde mislyktes. Brexit viste at selv i det stadig ekspanderende europeiske prosjektet var ikke integrasjon en irreversibel prosess. Handelskrigen som ble innledet under Trumps første presidentperiode, markerte den første betydelige økningen i tollsatser mellom store økonomier i etterkrigstiden. Pandemien og krigen i Ukraina tydeliggjorde risikoene ved å være avhengig av fjerntliggende land for viktige deler av produksjonsprosessen – enten denne avstanden er geografisk eller geopolitisk. Konflikten i Midtøsten har også vist hvordan geopolitiske faktorer kan påvirke logistikken i verdenshandelen. Og selv om handelen som andel av globalt BNP har stagnert siden finanskrisen i 2008, har den ikke helt gått i revers.
Nye handelsblokker vokser frem midt i fragmenteringen
Denne tilsynelatende stabiliteten skjuler imidlertid de de dype endringene som er i gang. Figur 1 viser de samlede handelsstrømmene innenfor og mellom grupper av land som enten beveger seg nærmere eller fjernere fra den vestlige innflytelsessfæren. På en side ser vi en blokk av vestlig-orienterte land – inkludert de fleste NATO-land samt økonomier som Australia og Sør-Korea – og på den andre siden land som stemte "imot" eller avsto fra å fordømme Russlands invasjon av Ukraina i FN. Her trer det frem et tydelig mønster av geopolitisk fragmentering. Kjernen i denne utviklingen er oppløsningen av handelsforbindelsene mellom vestlige land på den ene siden og Kina og Russland på den andre.
Det finnes imidlertid tegn på at noe av den tidligere handelen mellom EU og Russland overlever, formidlet gjennom tredjeland. Siden begynnelsen av 2022 har flere tidligere sovjetrepublikker opplevd en markant økning i etterspørselen etter varer fra EU, særlig innen handel med maskiner og transportutstyr. Når man ser nærmere på handelen mellom USA og Kina, blir fortellingen om frakobling mer nyansert. Noen av landene som har vokst som leverandører til USA, har samtidig blitt viktige mottakere av kinesiske eksportvarer (figur 2 og 3). Det er verdt å merke seg at Mexico og Vietnam befinner seg i den høyre enden av begge disse diagrammene. For Vietnam er denne rollen som mellomledd i forsyningskjedene mellom USA og Kina ikke ny, men den ser ut til å ha blitt kraftig forsterket etter at handelskrigen startet. Lignende egenskaper gjør Vietnam og Mexico til ideelle kandidater for såkalt ‘friendshoring’: tilgang til det amerikanske markedet, voksende produksjonsbase og transportinfrastruktur, konkurransedyktig kostnadsstruktur. Når store og sterkt integrerte økonomier motarbeider hverandre og iverksetter tiltak for å bryte samhandelen, kan forholdet altså overleve (i det minste delvis), formidlet av tredjeland som handler med begge parter. I stedet for å bli brutt, vokser forsyningskjeden med et ekstra ledd.
Nye handelsruter: handelens nye geografi
Samtidig fører geopolitiske handelshindre til endringer i de fysiske handelsrutene. For eksempel har EUs importforbud mot russisk råolje (desember 2022) og petroleumsprodukter (februar 2023) ført til en markant økning i godstrafikken langs Nordsjørute (NSR). Før disse sanksjonene var EU et viktig eksportmarked for Russland, og stod for 46 % av landets råoljeeksport i 2021. Som svar på sanksjonene har Russland omdirigert mye av oljeeksporten sin til alternative markeder, særlig Kina. Disse skiftende handelsmønstrene har gitt et løft for bruken av NSR, som går langs Russlands arktiske kystlinje fra Karaporten til Beringstredet, ettersom den tilbyr en kortere fraktrute mellom Nord-Europa og Asia sammenlignet med den tradisjonelle passasjen gjennom Suezkanalen.
I sin mest ekstreme form, krig, kan geopolitiske spenninger påvirke handelssikkerheten. Det nylige eksemplet med angrep på handelsskip fra Rødehavet til Det arabiske hav av Houthi-opprørere, i solidaritet med Hamas, er slående. Dette har tvunget transportører til å unngå å gå gjennom Suezkanalen, som tradisjonelt håndterer 12 % av verdenshandelen og 30 % av containertrafikken. Antallet skip som passerte gjennom kanalen, falt med over 60 % i siste kvartal av 2024 sammenlignet med samme periode i 2022. I stedet valgte transportørene Kapp det gode håp. I 2024 var Drewry World Container Index, som måler de ukentlige fraktratene for 40-fots containere på sju store sjøfartsruter, 2,4 ganger høyere enn året før (figur 4).
Men til tross for høyere sjøfraktrater nådde volumet rekordhøye nivåer i 2024. I mellomtiden har jernbanehandelen, som vanligvis spiller en sekundær rolle, trappet opp og fungert som en verdifull avlastningsventil. Utvidelsen av den internasjonale jernbanehandelen har blitt muliggjort av utviklingen av flere grensekryssende jernbaneforbindelser i løpet av de siste tiårene, først og fremst drevet frem av Kinas Belt and Road Initiative.
Global handel: tilpasning i møte med usikkerhet
Den internasjonale handelens motstandskraft og tilpasningsevne skiller seg ut i lys av den økende hyppigheten og intensiteten av geopolitiske forstyrrelser. Til tross for disse forstyrrelsene fortsetter den globale handelen på et betydelig nivå, noe som er et bevis på fremveksten av koblingsland og smidigheten i de globale varetransportsystemene. Dette tyder på at den etablerte verdensøkonomien fortsatt er for lønnsom til at markedsaktørene vil tillate et ukontrollert brudd, selv om de internasjonale relasjonene er anstrengt.
Vil du vite mer?
> Last ned vår guide om den globale handelens fremtid
