Donald Trumps siste uttalelser om at han ikke ville utelukke økonomiske eller militære tiltak for å ta kontroll over Grønland, har satt øya i rampelyset og ført til reaksjoner fra Grønlands statsminister, Danmarks statsminister og flere EU- og NATO-ledere. Et viktig spørsmål melder seg: Hva ønsker Trump, og hvorfor er denne øya strategisk viktig for ham?
Grønland: en økonomi som er avhengig av fiske og dansk støtte
Grønland har en liten økonomi med i underkant av 60 000 innbyggere. Det er et selvstyrt territorium i kongeriket Danmark (sammen med Danmark og Færøyene). Grønland har et utstrakt selvstyre, noe som betyr at landet selv styrer de fleste innenrikspolitiske saker, mens Danmark fortsatt har ansvar for utenrikspolitikken, inkludert forsvaret, pengepolitikk og statsborgerskap. Alle grønlendere er danske statsborgere og har de samme rettighetene som danske borgere. Økonomien er i hovedsak sentrert rundt fiskerinæringen og en voksende turistsektor, men det er også noe gruvedrift (for tiden er to gruver i drift). Offentlig sektor utgjør omtrent halvparten av sysselsettingen.
Grønland er svært avhengig av støtte fra den danske staten gjennom bloktilskuddet, en årlig bevilgning som utgjør omtrent halvparten av statens inntekter. Danmark står for 50 % av Grønlands eksport og 60 % av importen.
Valg i april 2025: uavhengighet i fokus
Grønland skal holde valg i april 2025, og dette valget vil helt sikkert dreie seg om Grønlands fremtid og mulig selvstendighet.
Dette ble understreket av den nåværende statsministeren, Múte B. Egede fra Inuit Ataqatigiit, et sosialistisk parti med fokus på landets uavhengighet. I sin nyttårstale uttalte han at han i den kommende regjeringsperioden vil nedsette en kommisjon som skal definere hva som kvalifiserer til en legitim folkeavstemning, hvilke spørsmål som skal stilles og hvor lang kampanjeperioden bør være. Dette bygger videre på arbeidet til en tidligere kommisjon som i april 2023 presenterte et utkast til en grønlandsk grunnlov for det regionale parlamentet – en grunnlov som vil tre i kraft dersom landet blir uavhengig.
I praksis er det slik at når folkeavstemningskommisjonen har konkludert med hvordan en folkeavstemning skal gjennomføres, kan den utlyses. Dersom resultatet av folkeavstemningen blir et ja til uavhengighet, må det danske Folketinget godkjenne det. Det forventes at dette vil skje, ettersom kun to mindre partier i Danmark har indikert at de vil motsette seg en løsrivelse.
Tanken om selvstendighet er populær på Grønland
I 2016 [1] mente 64 % av innbyggerne at selvstendighet var «ganske viktig». Samtidig er tidsperspektivet mer komplisert. I 2017 [2] sa nesten 80 % av grønlandske innbyggerne og politikerne at de ville si nei til selvstendighet hvis det førte til en forringelse av livskvaliteten deres, noe som kan bli realitet hvis selvstendighet fører til at det danske bloktilskuddet opphører.
Videre gjenstår flere praktiske spørsmål, som pengepolitikk, arbeidskraft og høyere utdanningsinstitusjoner. Selv om kommisjonen skulle konkludere raskt, er det lite sannsynlig at en folkeavstemning vil finne sted innen de neste to årene. Selv etter 2025 er det uenighet om tidspunktet, og selv de mest uavhengighetsvennlige partiene, inkludert Naleraq, har ikke satt en konkret dato for en avstemning.
Hva har Trump å vinne?
Grønland er et viktig territorium fra et globalt synspunkt, og det har vært en økende interesse for øya de siste årene. Kinesiske investeringer i gruve- og infrastrukturprosjekter har tidligere vært diskutert, ofte til misnøye fra USA.
Fra et amerikansk perspektiv er Grønland viktig av tre hovedårsaker: forsvar, handel og kritiske mineraler.
kommenterer Jonathan Steenberg, økonom i Coface for Nord-Europa.
Forsvar
Grønland er geografisk sett en del av det nordamerikanske kontinentet og ligger bare 2000 km fra det nordlige Maine og like langt fra det russiske fastlandet. USA har allerede en militær tilstedeværelse på Grønland, nemlig Pituffik Space Base, som i dag hovedsakelig brukes til varsling og overvåking. Basen har vært der siden 1940-tallet.
Handel
Med økende temperaturer rundt Nordpolen, forventes det at det vil utvikle seg nye handelsruter som vil redusere reisetiden mellom Øst-Asia og Europa med nesten en tredjedel. Grønlands geopolitiske betydning øker, ettersom landet vil få innflytelse på hvordan havområdene brukes og dermed på den globale handelen.
Sjeldne mineraler og naturressurser
Grønland har for øyeblikket begrenset gruvedrift – med to aktive gruver for sjeldne jordarter og gull – men det pågår omfattende leting, og flere lisenser er utstedt. Øya har betydelige naturressurser, inkludert metaller og sjeldne mineraler. Faktisk har Grønland 25 av de 34 kritiske mineralene som er oppført av EU-kommisjonen.
Tidligere undersøkelser har konkludert med at utvinning ville være for dyrt på grunn av det harde klimaet, men med økende fokus på forsyningssikkerhet og temperaturstigning ser utsiktene for gruvedrift lysere ut. Likevel begrenses mulighetene av innenrikspolitikken – i 2021 innførte Grønland lovgivning som stoppet utstedelsen av nye oljelisenser og forbød utvinning av uran.
En mulig folkeavstemning om uavhengighet i løpet av det neste tiåret reiser grunnleggende spørsmål om Grønlands fremtid. Med en begrenset befolkning på under 60 000 mennesker vil landet trolig forbli avhengig av en større nasjon. Dette kan være gjennom fri tilknytning til Danmark, men også andre samarbeidspartnere – som USA eller Kina.
[1] Massivt flertal for selvstændighed
[1] Redaktør: Grønlændere vil ikke ofre levestandard for selvstændighed | Indland | DR
