Paris, 9. juli 2024 - Etter at president Emmanuel Macron utlyste nyvalg den 9. juni, avholdt 7. juli, klarte ingen partier å sikre seg absolutt flertall i nasjonalforsamlingen (289 seter). Dette innleder en periode med usikkerhet og ustabilitet for Frankrikes styre.
De politiske kreftene har omfordelt seg sammenlignet med resultatet fra 2022
Underhuset i det franske parlamentet er nå delt mellom firegrupperinger:
- Venstresiden (Nouveau Front Populaire - NFP) med 178 mandater
- Den sentrumsorienterte pro-Macron-koalisjonen (Ensemble) med 159 mandater
- Den ytre høyresiden (Rassemblement national - RN og allierte) med 143 mandater
- Den klassiske høyresiden (Les Républicains - LR) med 39 mandater
Ingen politiske grupperinger kan vinne absolutt flertall
Mens venstresiden leder i antall mandater, vil en koalisjon mellom de Macron-vennlige partiene (Renaissance, Modem, Horizons) og høyresiden stille dem på lik linje.
La France Insoumise (LFI), den mest venstreorienterte grupperingen, har 74 folkevalgte, sosialistpartiet (sentrum-venstre) 59, Miljøpartiet (The Ecologists) 28 og Kommunistene 9. Om morgenen 8. juli kunngjorde de at de ville foreslå en statsministerkandidat for republikkens president i løpet av denne uken.
På tredjeplass gjorde ytre høyre betydelige fremskritt ved å øke sine mandater i Nasjonalforsamlingen fra 89 i 2022 til 143. Når det gjelder stemmer, er Nasjonal Samling og deres allierte den ledende politiske kraften i landet, med mer enn 10 millioner stemmer i andre runde.
Usikkerhet og ustabilitet: de to største risikoene
Usikkerhet om den fremtidige regjeringen
Noen få dager etter valget er det umulig å fastslå den politiske fargen
på den fremtidige franske regjeringen. Det mest sannsynlige utfallet er at
presidenten vil utnevne en kandidat foreslått av venstrekoalisjonen. Dette kan være en politisk leder eller en representant fra det sivile.
Den fremtidige regjeringens ustabilitet
Den fremtidige regjeringen trenger ikke å bli innsatt av nasjonalforsamlingen, men kan når som helst bli avsatt. En regjering som bare støttes av en tredjedel av
representantene vil uunngåelig løpe denne risikoen. Dette vil kunne føre til en periode med politisk ustabilitet med mulige påfølgende mistillitsforslag i løpet av de kommende ukene og månedene.
En bred koalisjon med den moderate venstresiden og en del av de Macron-vennlige parlamentsmedlemmene kunne ha redusert denne risikoen. Likevel, de første reaksjonene fra politiske ledere, ideologiske forskjeller og valgsystemet gjør det vanskelig å danne en slik koalisjon.
En periode med stor ustabilitet kan imidlertid føre til at de politiske lederne vurderer å danne koalisjoner i fremtiden for å unngå en større regimekrise med gjentatte og hyppige mistillitsforslag. Dette er særlig aktuelt ettersom det ikke er mulig å oppløse parlamentet før juli 2025.
Politisk usikkerhet
Den fremtidige regjeringen vil lede den offentlige forvaltningen og ha full lovgivende makt. I budsjettsaker kan finansministeren for eksempel enkelt utstede dekreter (dvs. tekster som ikke krever godkjenning av parlamentet). Likevel vil regjeringen ikke ha full frihet til å bestemme Frankrikes politikk. Den må samarbeide med presidenten på visse områder (utenriks- og forsvarspolitikk), og fremfor alt vil den måtte forholde seg til et parlament der flertallet lett kan endre planene.
Statsminister Attals kortsiktige utsettelse
Den nåværende statsministeren, Gabriel Attal, har kunngjort sin avgang, men har gått med på å bli sittende til en etterfølger er utnevnt. Han vil derfor fortsatt være statsminister med full myndighet, inkludert regulative fullmakter, men handlingsrommet vil være begrenset av den nye nasjonalforsamlingen. Hans regjering kan også bli gjenstand for et mistillitsforslag fra 20. juli, noe som vil tvinge ham til å gå av.
Uansett kan det oppstå ulike koalisjoner når lovforslagene skal behandles, selv når det gjelder enkeltsaker. En fremtidig venstreregjering vil ikke kunne gjennomføre hele sitt program. Dette kan forklare finansmarkedenes moderate reaksjon i etterkant av andre valgomgang. Likevel vil valgresultatet utvilsomt bryte den stabile perioden i den franske økonomien siden valget av Emmanuel Macron i 2017.
