Den 10. mars kunngjorde USAs utenriksminister Marco Rubio at USAID (United States Agency for International Development) har avsluttet gjennomgangen av sine bistandsprogrammer. 83 % av bistanden er kuttet, og mange afrikanske land vil bli rammet.
Afrika sør for Sahara: de første som rammes av USAs tilbaketrekning
Afrika sør for Sahara er verdens nest største mottaker av USAID-bistand (etter Ukraina), og mottok 40 % av USAIDs budsjett i 2023.
I 2023 er Somalia, Den sentralafrikanske republikk, Liberia, Malawi og Mosambik de fem landene i Afrika sør for Sahara som har hatt mest nytte av USAIDs utviklingsbistand. For alle landene i Afrika sør for Sahara er subsidiene fra det amerikanske programmet ment for ulike sektorer som er viktige for kontinentet, med tre hovedprioriteringer: humanitær bistand (47 %), helse (38 %) og økonomisk utvikling (8 %).
Det plutselige bortfallet av USAIDs programmer i Afrika vil få betydelige konsekvenser for alle samfunnsområder. Innenfor helse har USAIDs programmer vært avgjørende for å bekjempe regionale pandemier, fra hiv i det sørlige Afrika til ebola-viruset i Uganda. Hvis disse helseprogrammene opphører, vil det føre til en oppblomstring av dødelige sykdommer for lokalbefolkningen.
Etter et rekordår med valg i 2024 vil slutten på USAID svekke den demokratiske prosessen i Afrika. Vakuumet som USAID etterlater seg, vil være til fordel for voldelige organisasjoner, og vil gjøre det enklere å begå statskupp.
Når det gjelder fred og sikkerhet, vil slutten på USAIDs tilstedeværelse kunne føre til en retur av væpnet konflikt som rammer sivilbefolkningen. Den jihadistiske trusselen i Somalia og økningen i narkotikasmugling er problemer som USAIDs innsats har bidratt til å begrense.
«America First»: en drivkraft for kommersiell og politisk innflytelse
Donald Trump begrunner nedleggelsen av USAID med sin «America First»-politikk, som tar sikte på å prioritere direkte nasjonale interesser på bekostning av strategiske internasjonale partnerskap. «Amerika først"-doktrinen kommer ikke bare til uttrykk gjennom nedleggelsen av USAID, men også gjennom en potensiell reforhandling av strategiske avtaler med afrikanske land. En gjennomgang av slike avtaler vil gjøre det mulig for den amerikanske administrasjonen å sikre seg kommersielle fordeler, særlig innen mineralindustrien. Kunngjøringen av gjensidige tollsatser kan også være en mulighet til å hevde amerikanske interesser. Seks afrikanske land sør for Sahara (Sør-Afrika, Nigeria, Ghana, Niger, Liberia og Togo) har en betydelig eksport til USA og vil være spesielt sårbare for gjensidige tollsatser. Men denne transaksjonelle tilnærmingen risikerer å svekke USAs strategiske posisjon i møte med konkurrenter som Kina.
Mot en omkonfigurering av de regionale maktbalansene til fordel for Kina
Sør-Afrika er et eksempel på USAs nye tilnærming til Afrika. Utenriksminister Marco Rubios påfallende fravær fra G20-ministermøtet i Johannesburg (19.-20. februar) var et sterkt diplomatisk signal i en situasjon med økende handelsmessige og politiske spenninger. USAs reduserte innflytelse gir Kina fritt spillerom: Beijing, som hittil har fokusert på utvinning av afrikanske mineralressurser, kan nå posisjonere seg som et alternativ for økonomisk utvikling. Beijings kunngjøring om et massivt engasjement på 50 milliarder dollar, på sidelinjen av toppmøtet mellom Kina og Afrika i september 2024, vitnet allerede om dette paradigmeskiftet. Den kinesiske offensiven kan derfor tvinge Trump-administrasjonen til å revurdere sin posisjon, med fare for at USA mister sin innflytelse på det afrikanske kontinentet på lang sikt.
