Ingen kan forutsi resultatet neste tirsdag. Men det vil utvilsomt få store konsekvenser for handel, skatter og renter. Sannsynligvis kan den amerikanske økonomiens tendens til overoppheting forsterkes.
Et valg med usikkert resultat
Den 5. november går amerikanerne til urnene for å velge mellom tidligere president Donald Trump (republikaner) og den sittende visepresidenten Kamala Harris (demokrat). Utfallet avhenger av noen få viktige "vippestater" der det ikke har utpekt seg noen klar favoritt. I tillegg til presidentskapet står kontrollen over Kongressen på spill: Republikanerne trenger bare to seter for å gjenvinne Senatet, mens Demokratene trenger en nettoøkning på fire for å ta tilbake Representantenes hus. En splittet kongress er sannsynlig, selv om en tredeling - at ett parti kontrollerer begge kamrene og presidentskapet - fortsatt er mulig.
Proteksjonisme og handelsrisiko
En ny Trump-regjering vil sannsynligvis trappe opp den proteksjonistiske handelspolitikken, inkludert betydelige tollsatser på import, særlig fra Kina. Trump har allerede lovet en toll på 60 % på import fra Kina og mer omfattende toll på import fra USAs allierte, noe som kan skape alvorlige forstyrrelser i de globale leverandørkjedene og øke kostnadene for amerikanske bedrifter.
Harris vil derimot trolig fortsette med en mer strategisk og avmålt tilnærming til handel, med fokus på målrettede restriksjoner, særlig overfor Kina. Handelsspenningene forventes imidlertid å vedvare, særlig innen teknologi- og energisektoren.
Ulike finanspolitiske visjoner
Harris og Trump har svært ulik finanspolitikk. Harris har som mål å øke skattene for selskaper og velstående, og gi skattelette til familier med lavere inntekter. Hennes program legger vekt på offentlige investeringer i grønn infrastruktur og sosiale velferdsordninger, og hun ønsker å redusere inntektsforskjellene.
Trump på sin side ønsker å forlenge og utvide skattelettelsene han innførte i 2017, og vurderer også å senke selskapsskatten til 15 %. I tillegg vil han deregulere viktige sektorer for å fremme økonomisk vekst, med fare for å øke det offentlige underskuddet.
Inflasjon og økonomisk usikkerhet
Begge kandidatene har store offentlige utgifter på programmet, noe som gir grunn til bekymring for inflasjonen og rentenivået. Selv om husholdningenes forbruk er solid, kan en inflasjonsøkning som følge av gjennomføringen av en av kandidatenes valgprogram tvinge den amerikanske sentralbanken til å føre en mer restriktiv pengepolitikk og dermed heve rentene.
Til tross for disse risikoene er den amerikanske dollaren fortsatt sterk på verdensbasis, noe som sikrer landet gunstige finansieringsvilkår. Hvis den amerikanske sentralbankens uavhengighet skulle bli truet i en ny Trump-periode, kan imidlertid tilliten til den amerikanske pengepolitikken svekkes, noe som vil øke den globale økonomiske usikkerheten.
