6. februar ble de sørøstlige provinsene i Tyrkia rammet av jordskjelv som drepte over 40 000 mennesker i Tyrkia og Syria. Dette tallet er langt fra endelig og kan fordobles ifølge FN.
Millioner av mennesker har behov for humanitær hjelp, og medisinsk personell jobber for å forhindre spredning av sykdommer i leirer som huser titusenvis av flyktninger.
Det trengs 50 til 85 milliarder dollar
Det er fortsatt svært usikkert hvilken virkning katastrofen vil ha på den tyrkiske økonomien, men beløpet som trengs til gjenoppbyggingen, er allerede anslått til mellom 50 og 85 milliarder dollar (ifølge TÜRKONFED, næringslivets organisasjon i Tyrkia). Det er erklært unntakstilstand i 11 byer. Blant disse er Kahramanmaraş, Hatay og Gaziantep, som er viktige regionale knutepunkter for logistikk, produksjon og eksport. Disse regionene står for rundt 12 % av landets BNP, 20 % av den totale jordbruks- og skogbruksproduksjonen, 10 % av industriproduksjonen og nesten 15 % av byggeaktiviteten.
Med en inflasjon som allerede er svært høy (58 %), vil tapet av jordbruksproduksjon og starten av ramadan i mars forsterke katastrofen. Coface anslår at inflasjonen i gjennomsnitt vil være 50 % i 2023, mens den nådde 72 % i 2022.
På kort sikt ventes veksten å avta kraftig. Etter jordskjelvet i 1999 falt BNP med 3,3 %, før det tok seg opp igjen med 6,8 % i 2000. Coface anslo på begynnelsen av året at BNP ville vokse med 3,5 % i 2023, et tall som ikke tar hensyn til virkningene av jordskjelvene og ennå ikke er spesifisert. Noen fabrikker er faktisk helt eller delvis ødelagt. Det tyrkiske banktilsynet (BDDK) har utvidet gjeldsfleksibiliteten for de som er rammet av jordskjelvene. Dette vil gjøre det mulig for berørte bedrifter å kompensere for en del av tapt inntekt og svekket kontantstrøm.
Hva kan man forvente?
Ifølge vår analyse er tekstil, klær, mat, tjenester, IKT, metaller, kjemikalier og detaljhandel de sektorene som er mest berørt av katastrofen. På mellomlang sikt kan behovet for å gjenoppbygge et område på rundt 110 000 km2 (større enn Danmark, Nederland, Sveits eller Belgia) og med en befolkning på 13 millioner støtte byggsektoren. President Erdogan sa at byggingen av 30 000 bolighus i jordskjelvsonen ville begynne i mars.
På den politiske fronten kan virkningene av jordskjelvene, kombinert med fjorårets økonomiske turbulens (historisk høy inflasjon, svak tyrkisk lira osv.), flytte velgernes fokus til innenlandske forhold. Valget var planlagt til 14. mai, men det debatteres om det i det hele tatt kan holdes. Opposisjonen krever valg, men det hersker stor usikkerhet rundt saken.
