I en situasjon med vedvarende konflikter og mislykket global styring øker de internasjonale spenningene. Under vårt siste Country Risk Symposium, i forkant av Trumps mulige gjenvalg, analyserte tre eksperter hvordan internasjonale relasjoner omformes, hvordan den globale geopolitiske restruktureringen utvikler seg, og hvilken innvirkning dette har på forretningsstrategier
Det virker som nok et tilfelle av déjà vu. Donald Trumps andre innsettelse som USAs president den 20. januar sendte kanskje mange av oss åtte år tilbake i tid, men verden har forandret seg kraftig siden da. "For det første brøt det ut to store konflikter mellom Trump 1 og Trump 2: Russlands storstilte invasjon av Ukraina i februar 2022 og Hamas' militariserte terrorangrep i oktober 2023, som utløste en kraftig israelsk reaksjon og en ny maktforskyvning i Midtøsten.Så kom den akselererende miljøødeleggelsen på den ene siden og teknologisk utvikling på den andre siden», forklarte Thomas Gomart, direktør ved IFRI, det franske instituttet for internasjonale relasjoner. Selv om alle disse hendelsene allerede har begynt å endre de geopolitiske spillereglene, er det sannsynlig at den nye Trump-administrasjonens beslutning om å etablere en transaksjonell tilnærming som drivkraft for sin politikk for å «gjøre Amerika stort igjen» vil skade det eksisterende rammeverket ytterligere. «Etter flere tiår i en verden dominert av USA, der geopolitisk samarbeid var bærebjelken, har vi gått inn i en ny globaliseringsæra som er mye mer multipolar og ustabil», legger Famke Krumbmüller, EMEIA Leader i EYs Geostrategic Business Group, til.
USA alene mot resten av verden?
Selv om ekspertene ikke utelukker at Trumps strategi kan ha kan bidra til å løse de pågående konfliktene, er det sannsynlig at USAs trusler om å innføre tollsatser og det rådende ønsket om å tvinge de berørte landene til å inngå avtaler som er gunstige for USA, vil føre til at eksisterende allianser rakner. «I denne sammenhengen er det interessant å merke seg at det har vært mye motstand fra land i sør - blant annet Brasil, India og Tyrkia - som har begynt å iverksette undersøkelser eller levere klager til Verdens handelsorganisasjon», påpeker Andrew Bishop, seniorpartner og administrerende direktør for Policy Research hos Signum Global Advisors. Han mener at verdens største økonomiske makt spiller et risikabelt spill «ved å tvinge land til å bestemme seg for om de er med eller mot USA». Eksperten legger til at «ved å trekke seg tilbake og distansere seg fra hele verden, baner USA vei for andre stormakter, spesielt Kina». Under disse omstendighetene virker en ny kald krig svært sannsynlig, og det er et av scenariene som EY Geostrategic Business Group ser for seg. «Vi snakker om en verden delt inn i blokker: én dominert av USA, en annen av Kina og en annen tredje makt», sier Famke Krumbmüller. Det vil da være opp til resten av verden å posisjonere seg i en av disse blokkene. Hvis det skulle oppstå en tredje blokk, ville India være en ideell kandidat til å lede den. «Landet er i sterk vekst og vil kunne bruke sitt demografiske fordel i de kommende tiårene, mens Kina står overfor en aldrende befolkning,», sier Thomas Gomart.
Muligheter for Kina
På kort sikt vil rivaliseringen mellom USA og Kina trolig fortsatt være den viktigste drivkraften bak den pågående geopolitiske transformasjonen, slik det allerede er tilfelle innen generativ kunstig intelligens. I den forbindelse forventer enkelte eksperter at handelskrigen mellom de to stormaktene vil eskalere. Dette kan føre til at begge sider innfører større tolløkninger om noen måneder enn det som er tilfellet i dag. USA kunngjorde nylig en ytterligere tolløkning på 10 %, noe Kina svarte på med å øke tollen med 15 % for utvalgte produkter. I møte med dette scenariet har ikke Kina råd til å akseptere status quo. «Selv om de ikke innrømmer det, er Kina i en situasjon med overkapasitet, og nå haster det med å eksportere», forklarer Thomas Gomart. Hvis det nordamerikanske markedet lukker seg, må Kina finne nye markeder og samtidig styrke båndene til sine partnere.
Man må heller ikke glemme at mye av forståelsen av Kinas strategi fortsatt preges av manglende informasjon, ettersom landet styres av ett parti som kontrollerer informasjonsflyten. Når det er sagt, er ekspertene enige om Kinas nåværende prioriteringer, massive investeringer i kjernekraft og militær sjøkapasitet, begge avgjørende for å sikre kontroll over handelsrutene.
Et svekket Europa
I klemme mellom disse to blokkene er EU etter alt å dømme i en betydelig svekket posisjon, og det av fire grunner. For det første fordi den viktigste drivkraften, den fransk-tyske duoen, er svekket både på den økonomiske og innenrikspolitiske fronten. For det andre fordi EUs historiske fremgangsmåte, som ifølge Famke Krumbmüller går ut på å «projisere sin makt rundt om i verden gjennom standarder og reguleringer - å utøve myk makt - rett og slett ikke lenger fungerer». For det tredje fordi EUs politikk noen ganger er utilstrekkelig koordinert. Thomas Gomart påpekte i den forbindelse at de diametralt motsatte valgene som Frankrike og Tyskland har tatt, har ført til store forskjeller i tenkningen mellom de to nabolandene. Tyskerne er mer avhengige av russisk gass enn franskmennene, som har gjeninnført atomvåpenalternativet, og tyskerne har en tendens til å forvente mer av et hypotetisk Ukraina etter krigen. Til sist er Europa negativt påvirket av flere tiår med underinvesteringer i forsvaret, samtidig som samholdet som kreves mellom medlemslandene for å håndtere disse endringene, undergraves av fremveksten av ekstreme og EU-skeptiske partier i stadig flere land i regionen.
Til tross for disse fallgruvene kan Europa reagere raskt, selv i møte med Donald Trumps trussel om å innføre nye tollsatser. Thomas Gomart mener at «ettersom handelspolitikk er en eksklusiv kompetanse for EU, kan vi forvente en eller annen form for felles holdning i tilfelle et slikt scenario». Når det er sagt, er det ingen tvil om at det som vil bli den andre store transatlantiske konflikten siden Irak-krigen i 2003, vil kunne skade forholdet mellom USA og Europa. I den grad at den geografiske balansen forrykkes? «Ideelt sett ville vi trenge et sterkt Europa som ikke trenger å knytte seg til eller være avhengig av en partner, men det er ikke tilfellet», sier Andrews Bishop. «I plan B vil EU være avhengig av en av de to partnerne - enten USA eller Kina - men jeg tror ikke at Europa nødvendigvis vil velge å stole på Kina hvis USA blir en fiende.Derfor kan vi ende opp med en katastrofal plan C, der Europa befinner seg mellom de to, i en svak posisjon."
Når det gjelder muligheten for en sterkere allianse mellom EU og Kina, påpekte Thomas Gomart at en rapport fra USAs nasjonale etterretningsråd som ble utgitt i 2021, nevner en mulig kinesisk-europeisk tilnærming basert på felles miljømål. «Vi må ha dette i bakhodet», konkluderte han. Det er sant at Kina har investert massivt i energiomstillingen, noe som gjør at landet kommer på kant med Trumps nye agenda.
Bedrifter: tenke nytt om strategier
I dette skiftende og usikre landskapet er det vanskelig for selskapene å vite hvilken strategi de skal velge. «Selv om de gradvis begynner å ta hensyn til denne nye, ustabile geopolitiske situasjonen, må jeg si at de burde ha gjort det tidligere, og de er for trege», sier Famke Krumbmüller, som etterlyser en mer proaktiv tilnærming.
Hvis du vil vite mer om verdenshandelen ,kan du laste ned hele analysen vår.
Se også opptak av rundebordskonferansen fra det 29. Country Risk 2025 Symposium -> https://youtu.be/Y28xlFQNP9I?si=I3TlEosml42Gejqx
