Apple og Nvidia, verdens to mest verdifulle selskaper målt i markedsverdi, har lovet over 1 billion dollar til den amerikanske elektronikkforsyningskjeden. De presenterer seg som strategiske allierte i arbeidet med reshoring og industriell suverenitet. Men ved nærmere ettersyn viser disse politisk symbolske løftene seg å mangle de reelle reshoring-endringene de hevder å representere, noe som innebærer skjulte økonomiske og geopolitiske risikoer.
Store løfter med begrenset effekt?
Ser man forbi overskriftene og analyserer kunngjøringene nærmere, blir det klart at disse billion-dollar-annonseringene blander sammen kapitalinvesteringer med driftskostnader, lønninger og langsiktige innkjøpsavtaler. Noen av tiltakene er også en ompakking av tidligere offentliggjorte initiativer eller gjenspeiler prosjekter som sannsynligvis ville ha blitt gjennomført uavhengig av den politiske konteksten.
Det er også verdt å huske på at verken Apple eller Nvidia driver betydelige produksjonsanlegg direkte. De faktiske investeringene vil derfor i stor grad bli utført av deres entreprenører og leverandører.
Politisk signalisering fremfor industriell transformasjon
Løftene er strategiske grep for å sikre gunstige vilkår fra Trump-administrasjonen, spesielt med tanke på:
- Bevaring av CHIPS and Science Act, en avgjørende lovgivning for finansiering og skatteinsentiver som indirekte styrker Apple og Nvidia ved å støtte amerikansk halvlederproduksjon.
- Reduksjon av eksponering for en foreslått 25 % importtoll på halvledere, ettersom taiwansk-produserte halvledere er essensielle for Nvidias AI-brikker.
- Å oppheve de utvidede eksportrestriksjonene på avanserte amerikanske halvledere, som i dag begrenser markedstilgangen og risikerer å akselerere rivaliserende AI-økosystemer på kinesisk side.
Geopolitisk gambling kan slå tilbake på amerikanske teknologigiganter
Selv om disse forpliktelsene tilsynelatende har lav risiko fordi de ikke er bindende, kan de få alvorlige geopolitiske konsekvenser.
Halvlederproduksjon krever stabilitet og langsiktig politisk forutsigbarhet snarere enn politisk symbolikk. Ved å slutte seg til Trump-administrasjonens retorikk om utflytting av produksjon risikerer Apple og Nvidia motreaksjoner fra internasjonale partnere. Ettersom mesteparten av inntektene deres kommer fra globale markeder, kan potensiell gjengjeldelse – slik som Kinas nylige undersøkelser av Nvidia og Intel for konkurransebegrensende praksis – få store negative konsekvenser for deres markedsposisjon.
Bak overskriftene om reshoring: Dype strukturelle utfordringer gjenstår
Disse kunngjøringene overskygger de vedvarende underliggende utfordringene i amerikansk halvlederproduksjon.
Erfaringene til Samsung og TSMC, som har investert over 30 milliarder dollar i nye anlegg i USA, understreker utfordringene, blant annet mangel på faglært arbeidskraft, svakheter i det innenlandske leverandørkjedene og stor avhengighet av importerte maskiner og ekspertise. TSMCs anlegg i Arizona åpnet et år for sent og har driftskostnader som er 30-50 % høyere enn ved taiwanske anlegg. Samsungs anlegg i Texas er også forsinket.
Restriktiv innvandringspolitikk, usikker handelsdynamikk og begrensede utdanningsmuligheter under Trump-administrasjonen bidrar ikke til å løse disse systemiske problemene.
En risikabel strategi: Å overse eldre chips og satse for tungt på KI
Dagens reshoring-innsats er nesten utelukkende fokusert på avanserte KI-relaterte brikker, drevet av etterspørsel fra selskaper som Meta, Microsoft, Amazon og Alphabet. Selv om disse investeringene støtter umiddelbare behov for AI-infrastruktur, ignorerer denne smale satsingen sårbarheter som ble avslørt under brikkemangelen i 2021–2022.
Eldre chips - rimelige, men essensielle komponenter for bil- og industrisektoren - utgjør omtrent 70 % av de globale halvledermarkedet, men er nesten fraværende i reshoring-strategiene.. Kinas økende dominans innen produksjon av eldre chips (40 % globalt, mot bare 7 % i USA) øker den strategiske risikoen.
Samtidig kan en utflating eller et skifte i KI-relatert etterspørsel raskt føre til at nybygde KI-fokuserte anlegg blir overflødige, slik at ambisiøse investeringer forvandles til kostbar overkapasitet.
Retorikken om reshoring skjuler dypere spørsmål om nedgangen i amerikansk halvlederindustri
Midt i reshoring-entusiasmen gjenstår noen grunnleggende spørsmål: Hvorfor mistet amerikansk halvlederindustri sin konkurransekraft, og hvorfor krever den nå store offentlige subsidier for å komme tilbake?
Industriens tilbakegang skyldes delvis strategiske valg fra store amerikanske selskaper som Apple, Nvidia og Google, som satset på global effektivitet - de kjøpte inn fra Asia og Europa, produserte i Asia-Stillehavsregionen og Mexico, og profitterte globalt. Ironisk nok er det nå disse selskapene som står klare til å dra nytte av reshoring-insentiver, til tross for at de aldri har vært sterkt avhengige av innenlandsk produksjon.
Reshoring-agendaen risikerer å undergrave avgjørende internasjonale partnerskap, som fortsatt er avgjørende for disse selskapenes globale suksess.
